Stageway

Fieh

  • Management Arne Svare (e-post)
  • Management Gyro Leira (e-post)
  • Booking UFA / Morten Gjersum (e-post)
  • Label Vibbefanger / Ingebrigt Ryland Røyrane (e-post)

Historien om Fieh er en fortelling med tre alternative begynnelser. Den første alternative begynnelsen er julen 2011, da Sofie Tollefsbøl fikk et midi-keyboard. Hun satt seg ned og prøvde en synthlyd som liknet på den i "Undun" av The Roots, og etter flere eksperimenter og produksjonstimer senere la hun låta ut på Soundcloud og NRK Urørt under pseudonymet "Fieh" - som senere ble utnevnt som Ukas Urørt. En annen start er Dølajazz høsten 2014, hvor bandet Sleeping Deep fikk med seg Tollefsbøl på noen låter. Det er et såpass umiddelbart kick for trommeslager Ola Øverby og bassist Andreas Rukan, at de husker det som at bandet Fieh ble til i akkurat dét øyeblikket. Den tredje begynnelsen er på Gjøvik Videregående Skole. Der gikk Tollefsbøl, Rukan og Øverby på musikklinja sammen med Solveig Wang og Thea Arnesdotter Lien. De kjente hverandre godt. De to vokalistene blir etterhvert med i Fieh, og bandet utvikler seg til å være en gammel vennegjeng oppe på scenen, bestående av folk som har utforsket musikken de har til felles og som har egget hverandre videre inn i å velge spillinga som yrkesvei. På Norges Musikkhøgskole, hvor de fleste ender opp, får de med seg gitarist Jørgen Kasbo, som får med seg sin kollektivkamerat og trompetist Lyder Øvreås Røed. Disse to har også på sin kant har funnet ut at det er nettopp denne musikken de aller helst vil drive med, og smeltes inn i Fieh-gjengen. Etter hvert kommer Edvard Synnes til som keyboardist, og bandet er komplett. Man er nødt til å bruke hele kortstokken når man beskriver Fieh: en særegen vokalist og låtskriver, et ærgjerrig ensemble bestående av noen av de beste unge utøverne av denne musikken i Norge, og et venneband som har kjent hverandre siden de starta å ta musikk på alvor. Live er de virkelig tredimensjonale: et sterkt nærvær fremst på scenen, omgitt av et mylder av musikalitet, hvor publikum får lov til å vandre fritt rundt i med øyne og ører. Samtidig føles det hele egentlig bare som en stor fest. Bassist Andreas beskriver det enkelt: "Alle som er på scenen gjør virkelig de tingene de aller helst har lyst til å gjøre." De har satt et tydelig merke allerede, på festivaler som Piknik i Parken, nevnte Dølajazz, to forrykende sett under fjorårets Bylarm og Nattjazz, hvor Musikknyheter ga dem 10/10 for oppvarmingssettet for Bernhoft. I år økes tempoet ytterligere på festivaler som Øya, Slottsfjell, Vinjerock, Træna og Moldejazz. Det funker ikke bare live, men i studio også. Produsent og tekniker Christian Engfelt har preget et utall av de beste norske innspillingene de siste årene med sin soniske spissfindighet og en vilje til å spenne opp et gigantisk lerret for artistene, og låtene Fieh har gitt ut så langt taler sitt klare språk om bandets vilje til å kaste seg inn i Engfelts lerret. "Glu" kom høsten 2017 på Vibbefanger og vakte umiddelbar oppsikt. Låta endte opp på et utall lister og kulminerte i et lite, surrealistisk høydepunkt på "Elton John Rocket Hour", der en av pophistoriens aller største plutselig satt og begeistret delte sin beundring. Låta "25" ble sluppet på nyåret 2018 og utforsker andre stemninger. Det krever ikke all verdens med fantasi å se for seg at man på de neste låtene vil møte ulike sider av Fiehs verden. Det største sjokket er hvor bra det låter - det er en genuin, jublende overraskelse der, koblet med trygg visshet om at det er langt fra tilfeldig, og at de kan trylle fram disse stemningene når som helst og hvor som helst. Fieh vil få det travelt, og de kommer til å få det til å se enkelt ut.